Forholdet til egen mor i graviditet og spedbarnstid

Bilde Ingvill

Ingvill er grunnleggeren av Klinikk Partum.

Les mer om Ingvill

av Ingvill Øvsthus

Å bære frem, føde og ta vare på et lite menneske innebærer store fysiske prosesser, men også store psykologiske prosesser.

Når vi er på vei til å bli mamma eller nettopp har blitt det, så kan relasjonene våre til andre bli mer viktige for oss på godt og på vondt.

Og særlig kan vi merke det når det gjelder forholdet til vår egen mamma.

Svangerskap og spedbarnstid kan være som et forstørrelsesglass på nære relasjoner, både slik de har vært og slik de er for oss nå.

Å vente barn eller ha fått baby kan få oss til å tenke og føle annerledes om mennesker i livet vårt.

Gamle minner fra egen oppvekst kan dukke opp igjen og vi ser egne opplevelser fra barndommen i nytt lys.

Vi kan kjenne behov for å skjerme oss fra noen eller ønske å ha andre mer nært enn før.

Nye følelser kan dukke opp og gamle følelser kan bli sterkere - som feks sorg over noen du har mistet eller savn etter noe du ikke har fått.

Når vi selv utvikler oss til å bli mamma og åpner opp for alle følelsene som ligger i det, så kommer vi også i kontakt med våre egne behov for nettopp omsorg, trygghet og kjærlighet fra andre.

Nye følelser kan komme og vi kan merke at kjente følelser blir sterkere enn ellers. For eksempel savn etter noen du har mistet eller tristhet over å ikke ha blitt møtt eller forstått slik du har hatt behov for av noen du er glad i.

Relasjonen vår til vår egen mamma kan bli ekstra tydelig for oss.

Hvis kontakten er god, så kan vi merke hvor betydningsfull støtten er for oss. Det gir en god trygghet å vite at mamma finnes, enten helt konkret i nærheten av deg og kan gi direkte støtte, eller vissheten om at hun er «der ute», ser deg og er bare en telefonsamtale unna.

En god relasjon til egen mamma kan også bli mer utfordrende i graviditet og spedbarnstid. Kanskje merker du tydeligere forskjellene mellom deres verdier og væremåter? Kanskje kommer hun med utsagn og råd som sårer og skaper avstand? Kanskje skuffer mamma deg ved å ikke se og forstå deg slik du trenger?

Når du går gjennom din matrescence og utvikler deg til å bli mor, så går også din mor gjennom en prosess mot å bli mormor som kan vekke reaksjoner i henne. Endringene deres i identitet og roller kan skape utfordringer i samspillet dere i mellom.

Og hvis mammaen din ikke er her for deg, enten fordi hun ikke lever lengre, er syk eller av andre grunner har nok med seg selv, så kan sorgen og savnet bli ekstra sterkt når du selv skal bli eller er blitt mamma. Selv om du kanskje lever greit med det ellers, så kan du merke at det hele påvirker deg på en ny måte nå.

Utfordringer i relasjon til egen mamma kan oppleves ekstra sårt fordi vi helt naturlig forventer og ønsker at det at det kommer et barnebarn skal gi nærhet og samhold i en familie. Kanskje føles det litt skamfullt når det ikke blir sånn. Og kanskje kjenner du på misunnelse over de som har det enkelt og fint med sin mamma. Det er helt lov!

Hvis du kjenner deg igjen i noe av det jeg har nevnt i dag, så håper jeg du møter dine tanker og følelser med forståelse, vennlighet og aksept.

Å bære frem, føde og ta vare på et lite menneske innebærer store fysiske prosesser, men også store psykologiske prosesser. Og det er helt naturlig at også forholdet ditt til din egen mamma påvirkes.

Har du lyst til å høre mer om dette temaet? I podcasten "Mammahjerte med psykolog Ingvill" (internett, Spotify og Apple Podcasts.) finner du episoden "Forholdet til din egen mamma når du selv blir mor". Her finner du også mange flere episoder om ulike tema knyttet til svangerskap, fødsel og småbarnstid hvor blant annet psykologene i Klinikk Partum er gjester. 
Hva er skadelig for parforholdet?