Selvhjelpsbøker - en kortvarig lykke? (eller hvorfor gå til psykolog)

Christine Jegstad Thorsby​ er en av psykologene i Klinikk Partum. Hun tilbyr digitale samtaler og kontorsamtaler i Asker.

Les mer om Christine

av Christine Jegstad Thorsby

Har du selvhjelpsbøker i bokhylla? Det har jeg. Jeg har flere, men ikke så mange at det er pinlig. Ikke så mange at andre skal lure på om jeg ikke klarer å fikse livet selv. Jeg elsker å kjøpe selvhjelpsbøker. Særlig på salg. Da har jeg sluppet å bruke en liten formue på de i tillegg. De blir nesten enda en større skatt for meg.  

Når jeg åpner en ny slik bok, kjenner jeg glede og velbehag. Og stor forventning. Her skal jeg finne gode løsninger, kreative ideer og bare synke inn i et univers av ro, orden, og forfattere som vet meningen med livet. Det er vakre bilder, gode oppsummeringer, pene lister og alle spørsmål jeg lurer på har et svar. Og hvis jeg bare gjør som de forteller meg, så skal jeg få et bedre liv. Til og med et lykkeligere liv.

Jeg tror det er dette selvhjelpsbøkene selger så bra på. De gir oss håp. Håp om at vi en gang skal klare å få til gode morgenrutiner – for da blir vi et mye bedre menneske resten av dagen. Vi kommer kanskje til og med til å smile til barnet vårt som hyler i butikken, fordi hun vil ha is. Vi kommer hjem til gullende rent hus og pent brettede T-skjorter i skuffen, for vi har lært oss vaskerutiner og bretteteknikker.

Vi har vært på bootcamp fra stua i både følelser, trening, og vegansk mat. Vi har frosset oss gjennom netter i sovepose ute for å komme i kontakt med følelsene våre, og lest at mamma har lov til å gå på do alene. Men føler vi oss bedre av den grunn? Neppe. Joda – skapene ser litt bedre ut med åpne dører, vi erkjenner at noen yoga-øvelser faktisk var nyttige - og av og til gir vi litt mer f*en. 

Men å tenke som en munk? Få ting gjort? Droppe grubleriene? Vel, det var det som var så vanskelig da… og kom jeg egentlig nærmere følelsene mine når jeg sov ute; det vil si – frøs ute? Var jeg ikke mer lettet av å komme hjem til sofakroken og kjenne gleden av et oppvarmet hus? Hvor mange av de gode og velmenende rådene tar jeg egentlig videre med i livet mitt?  

Tilbake sitter jeg – jeg som ikke har ryggrad nok til å få til de gode vanene, droppe bekymringer og bli glad i meg selv ved hjelp av en bok. Jeg føler meg litt mer tappet, litt tristere, litt mer frustrert. Og tom. De bøkene som skulle ha løftet meg gjennom livet gir meg isteden skyldfølelse. Etter en stund forsvinner den nye selvhjelpsboken bort fra stuebordet og inn i bokhyllen. Jeg kan jo ikke lenger vise frem hvilket prosjekt jeg har dukket inn i. Det gikk jo ikke slik jeg hadde håpet. Og med det så kommer skammen. Den sitrende gode følelsen jeg hadde når jeg kom hjem med ny selvhjelpsbok i veska har blitt til at jeg føler meg enda mer håpløs og udugelig.  

Når livet slår krøll på seg, og vi leter etter svar og gode løsninger – ja, så ønsker vi oss en «quick fix». Vi vil ikke stå i angsten, vi orker ikke kaoset i hodet, vi er frustrerte og sinte og har fått nok! Ofte finnes det gode og enkle løsninger på konkrete problem. Mannen min elsker gaffateip. Den kan løse alt, sier han. Det ville vært supert om det fantes en type gaffateip som kunne fikse følelser og vanskelige situasjoner også. Av og til høres det ut som det nærmest finnes. For du har vel møtt de folka som sier «har du prøvd den salven»? eller «jeg kjenner en som gikk til en healer», eller «det er jo bare å stå opp til samme tid hver morgen!» 

Råd heter det. Velmenende råd. Så absolutt, de vil ditt beste. Tanter, naboer, kolleger. Hele livet har vi fått gode råd. Alle andre vet best. Og når de ikke vet – så sier de «du er så sterk du». Og så står du der like alene. Det er nesten som selvhjelpsbøkene. De vil deg vel, men svikter deg når du virkelig trenger de. Nå har du gitt opp prosjektet og satt det bokstaveligtalt på hylla. Da er det bare trist.  

Men hvorfor lytter vi ikke til disse gode velmenende rådene? Hvorfor følger vi ikke oppskriften? Du vet at mange av rådene er både kloke og sannsynligvis riktige. Men - vi vil finne veien selv. Fra vi var små og hylte av trass fordi vi ville klare ting selv har dette vært viktig for oss. Klare selv, forstå selv. Men voksenlivet er mye mer komplisert enn å ta på seg en strømpebukse. Det er utfordringer rundt hver sving, og nye situasjoner hele tiden. Til og med har naturen ordnet det slik at vi også skal ta vare på barn; vi som strever nok med oss selv!  

En psykolog har som mål at du skal klare selv, forstå selv. Lytte innover. Hva er rett for meg. Akseptere at akkurat nå har jeg det slik at tellekanter ikke kan hjelpe meg. Gi deg tid til å kjenne etter i trygge omstendigheter. Det er noen der sammen med deg, som vil være åpen og møte deg med respekt. Ditt prosjekt er ditt, dine vanskeligheter er dine vanskeligheter. Men å se på de, undre seg, kjenne etter hva som er det farlige, hva som er det fine – det blir lettere sammen med en annen person. Etter hvert som tillitten og tryggheten øker, kan vi også ta fatt på de mer kronglete veiene. De som er vondere og sårere å gå. Men det hjelper å ha noen å gå sammen med.  

Selvhjelpsboken går ikke med deg på veien din. Den spør ikke om hva som skjedde da livet gikk i stå. Hvordan det er å være deg. Kanskje har du støtte i familie eller venner, kanskje ikke. Kanskje blir det for vanskelig å si noe om noe - du vet jo ikke engang selv hvor uroen kommer fra! Sammen kan vi nøste, utforske. Litt og litt. I ditt tempo. Se på hvordan plagsomme tankemønstre kan endres, skape en forklaring på din reaksjon.  

Mange som starter hos psykolog vil gjerne ha noen verktøy sier de. Joda, jeg har flere på lager som både er gode problemløsere og enkle i bruk. Men om jeg serverer deg disse, åpner låsen til verktøykassen og tar frem det ene etter det andre – vil ikke jeg bare føye meg inn i rekken av de gode råd du har fått opp igjennom?  

Kanskje kan vi starte med et eller to som kan være gode i bruk til nettopp der du er nå. Og kanskje har du noe helt konkret du trenger hjelp til. Da kan det være fint med konkrete løsninger også. Men først skal vi lytte. Lytte til hvem du er. Hva er det som gjør så vondt. Hva er bak uroen. Hva trenger du.  

Dette kan ingen selvhjelpsbok gjøre. Men sammen kan vi finne det ut. En psykolog vet noe om reaksjoner som kan oppstå etter opplevelser som du har gjennomgått eller står midt i. Det kan være fint å vite at det du gjennomgår er vanlig, selv om det er vanskelig. En psykolog kan støtte deg med bakgrunn i mange års utdannelse, erfaring, og engasjement for nettopp deg. Det kan ingen bok gjøre. Ikke engang en vakkert innbundet selvhjelpsbok.