Hvor mange får det?

Rundt 4 % av kvinner som føder får posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter fødselen. I Norge utgjør det rundt 2000 kvinner hvert år. I tillegg kommer en betydelig andel kvinner hvor symptomene ikke er så mange eller alvorlige at de tilfredsstiller kriteriene for diagnosen, men som likevel kan ha det veldig krevende psykisk på grunn av fødselsopplevelsen.

Hvorfor utvikler noen PTSD etter fødselen?

Hvis fødselen var en veldig skremmende opplevelse hvor du har vært redd for eget liv/helse, barnets liv/helse og/eller har kjent deg veldig krenket, fanget eller hjelpesløs, så kan det føre til at hodet og kroppen fortsatt er i en fryktmodus selv om faren er over. Det er den subjektive opplevelsen din som er avgjørende, ikke det medisinske forløpet. Det betyr at du kan ha hatt en traumatisk fødselsopplevelse selv om den på papiret er vurdert som medisinsk normal. Og det er ikke kun selve fødselsforløpet som er relevant – hvordan det var å være deg de første timene og dagene etter fødselen spiller inn. En annen ting som er verdt å merke seg, er at også partner kan få fødselsrelatert PTSD selv om det ikke var hen som fødte. Å frykte for livet og helsa til noen vi er glade i, kan også bli en overveldende og traumatisk opplevelse.

Hvordan oppleves fødselsrelatert PTSD?

Når vi sitter igjen med traumesymptomer etter fødsel, så har opplevelsen vært så følelsesmessig krevende at hodet og kroppen har vanskelig for å slutte å tenke og føle på minnene. Hjernen strever med å plassere fødselen blant andre minner og opplevelsen føles veldig intens og aktiv selv om det har gått tid siden det hele skjedde.

Minner fra fødselen og tanker om den kan kverne rundt på repeat eller komme plutselig og overveldende. Du kan oppleve flashbacks hvor du ser eller hører hendelser fra fødselen, drømme om ting relatert til fødselen eller oppleve at du blir dratt tilbake i tid slik at det føles som om du er tilbake der og da.

Fordi du har kjent på så sterke skremmende følelser, så forblir fryktsystemet i kroppen påskrudd selv om faren er over. Det kan kjennes ut som du er i en konstant beredskapstilstand og du kan merke det gjennom at du føler seg mye anspent, urolig eller skvetten. Å være i en slik vedvarende tilstand av frykt og beredskap krever mye energi fra både hodet og kroppen. Det kan derfor påvirke både følelseslivet ditt (hvilke følelser du har og hvordan de varierer), hvordan du fungerer kognitivt (for eksempel oppmerksomhet og konsentrasjon) og hvordan kroppen fungerer (for eksempel energinivå, muskelsmerter og mage/tarm-funksjon).

Fordi fødselsopplevelsen var så krevende og følelsene fortsatt er vonde og intense, så blir det skummelt og vondt å bli påminnet den. Derfor kan du kjenne stort behov for å unngå situasjoner og ting som kan trigge minnene. For eksempel kan du da merke stort ubehag ved å skulle se på bilder fra timene etter fødselen, kjenner deg uvel hvis fødsel dukker opp som tema i nyhetene eller du kjører omvei for å unngå å se sykehuset hvor du fødte.

Traumesymptomer kan komme til uttrykk på forskjellige måter:

• sterk indre uro, anspenthet, føler seg på vakt hele tida
• oppleve det som vanskelig å finne hvile eller å få sovet godt
• kjenne seg irritabel, nedstemt eller avflatet/nummen
• oppleve at vanskelige minner fra fødselen dukker ofte opp (flashbacks)
• kjenne seg lett trigget og unngår ting som kan vekke minner om fødselen
• kroppslige plager som kvalme, hodepine, hjertebank og muskelspenninger

Vi kan oppleve at traumesymptomene svinger i intensitet over tid. Noen kvinner opplever at de blir sterkere hvis noen man kjenner skal føde eller plagene blusser opp når man selv blir gravid igjen på nytt.

Hvordan få det bedre?

Selv om det har gått flere år siden din traumatiske fødselsopplevelse, så er det ikke for seint å få hjelp til å bearbeide opplevelsen. Det finnes gode terapiformer for PTSD, så ikke nøl med å søke hjelp!

Det er dessverre lite kunnskap om fødselsrelaterte traumesymptomer blant både folk flest og i helsetjenestene våre. Mange tenker fortsatt at en vakker hendelse som det å få barn ikke kan gi så store psykiske vansker i ettertid. Men det kan det og det er viktig å få hjelp slik at symptomene kan dempe seg. For traumesymptomer er svært slitsomt å leve med. De tapper oss for krefter og gjør oss mer sårbare for å utvikle fødselsdepresjon og andre typer angst. Å ha hatt en traumatisk fødselsopplevelse gjør oss også mer sårbare for å oppleve utfordringer knyttet til amming, tilknytning til baby og parforhold. En ubearbeidet traumatisk fødselsopplevelse kan også skape store bekymringer for oss hvis vi ønsker flere barn og kan også bidra til at vi utvikler fødselsangst.

Psykologiske behandling av fødselsrelaterte traumesymptomer vil som regel inneholde elementer av det som kalles eksponeringsterapi. Da jobber man med å gå tilbake til opplevelsen/minnene og trene på å stå i følelsene som da kommer. Ved å gjøre det, så forteller man hjernen og kroppen at det var da, nå er nå. «Det var en skremmende opplevelse, men nå er jeg og babyen trygg». I tillegg kan det være aktuelt å trene på å ikke lenger unnvike traumetriggere. Da øver man for eksempel på å tåle å se sykehus på TV, se på bilder fra fødselen og tiden etterpå, oppsøke sykehuset, besøke fødestua eller andre ting som vekker følelser og tanker.

Slik systematisk jobbing kombineres ofte med samtaler med vekt på bearbeiding av krevende følelser som skuffelse/sorg/tristhet/sinne/skyld knyttet til fødselen. Å føde sitt barn er en stor livsopplevelse som vekker mange følelser i oss. Og vi trenger å forstå, akseptere og gi plass til alle disse – og særlig når det er vonde og krevende følelser vi sitter igjen med.

For mange kvinner vil det også være viktig å ha kontakt med sykehuset for å få et møte med gjennomgang av fødselsforløpet hvor man kan få avklart ting man lurer på og også gitt tilbakemelding hvis man opplever å ikke ha blitt møtt med tilstrekkelig hjelp, omsorg og respekt.

Etter en overveldende opplevelse kan du trenge litt tid før «trykket» roer seg. Det er helt naturlig og ikke nødvendigvis et tegn på at du har posttraumatiske symptomer. Men har det gått et par uker etter fødselen og du fortsatt kjenner at fødselsopplevelsen preger deg negativt, er det viktig å få snakket om dette med noen som kan hjelpe deg å vurdere symptomene og om du trenger psykologisk behandling for å få det bedre. Du kan ta det opp med jordmor, helsesykepleier, fastlege eller psykisk helsetjeneste i kommunen.

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Vi i Klinikk Partum har mye erfaring med bearbeiding av fødselsopplevelser og behandling av fødselsrelaterte traumesymptomer. Du er varmt velkommen til å ta kontakt med oss for å bestille en uforpliktende time.